Chosen Word for 2015 - Årets ord 2015

HÅP 

HOPE

Pam xxx

Søppel i bakgrunnen - Rubbish lurking in the background

Always looking for

The good things in life.

So vibrant and uplifting.

Yet there is always (health)rubbish

Lurking around in the background.

Newest "bin" is filled with nightly cramps and spasms.

Livet er fullt av vakre ting å sette fokus på

Om vi bare tar på oss de rette brillene

Så får det heller være at i livet mitt er det sånn at

Lik søppeldunkene på bildet

Som jeg IKKE så da jeg knipset bildet

Ligger alltid (helse)søppel og lurer i bakgrunnen.

Siste "dunken" er fyllt med nattlige kramper og spasmer.

Pam x

vekst?

Føler meg

som et frø

i mørk jord.

Jeg vet ikke hva jeg kan bli

Jeg vet ikke om forholdene ligger til rette

slik at jeg vil kunne komme opp?

Reise meg? 

Jeg har vært et tre

fullt av liv!

Det er hardt å være

et frø i jorden igjen

Nå.

Winkel 13.mai 2013

Bare du er du

En av mange men -

One of many, yet

Helt unik!

Completely Unique! 

...

Å være her helt.

Jeg

Liker ikke

å snakke om sykdom

liker ikke å fokusere 

på ting som er negative

Jeg fortrenger ikke

jeg velger bort

og velger å se på 

Sola.

Jeg kan gråte

jeg kan synke ned i mørket

en stund

Men jeg vil

velge å se på lyset

se på alt som er bra

være etthundre prosent 

tilstede

her hvor jeg er.

Da har jeg levd

mer enn mange.

Winkel

Lykke

Lykke

 

Lykkelige mennesker

er ikke de menneskene som har mest

men det er de menneskene som

gjør det meste utav det de har!

 

Ha ei god uke

og ta vare på de små tingene i livet



Om å leve med kronisk sykdom uten å leve i den

En kvinne som hadde kjempet lenge mot kreft, uttalte engang da kreften syntes å være på retur, at hun hadde vært så opptatt av å holde seg i live at hun hadde glemt å leve. Denne uttalelsen har brent seg fast hos meg. Selv om ME ikke har dødelig utgang, det vil si i 99,9 % av tilfellene, så inneholder uttalelsen likevel mye relevanse i forhold til også denne sykdommen. Da jeg fikk diagnosen i 2003, etter flere års sykdom, kom den som en lettelse, endelig visste noen hva som feilte meg, hva som gjorde kroppen min så syk og ubrukelig. Dengang lå jeg lange perioder i et mørkt rom og trodde jeg skulle dø. Det føltes sånn. Diagnosen gav meg håp, det var mennesker som hadde blitt friske av denne merkelige, uforklarlige sykdommen. Årene som fulgte dreide seg hovedsakelig om å lete etter noe som kunne hjelpe, forklare, forbedre tilstanden min. Jeg ble stadig dårligere, alt fokus lå i fremtiden. Jeg skulle jo snart bli frisk!

Når jeg ser tilbake, innser jeg at all denne letingen, dette fokuset på en kur, på en framtid uten sykdom, bare tappet meg ytterligere for energi og livsglede. Jeg vil leve, selvfølgelig håper jeg vitenskapen finner en kur, men jeg må LEVE i mellomtiden også. Jeg må leve MED Me-sykdommen og ikke bare befinne meg i den. Jeg er MEG som har en sykdom...ikke EN DIAGNOSE. Jeg er langt mer enn bare sykdommen. Den gir meg store begrensninger i hverdagen og går effektivt løs på selvtilliten og selvverdet, men jeg ER mer!

Det er når man klarer å se verdien i de små ting, at man forstår hva lykke egentlig er.

Små ting - store konsekvenser

Det er umulig å si når et vennskap blir til. Som når et kar fylles dråpe for dråpe, kommer det til slutt en dråpe som får det til å renne over. Slik er det i en rekke velgjerninger minst en som får hjertet til å renne over....