tirsdag 25. oktober 2011

Et håp - hope


HÅP!


Så har det altså skjedd...
et gjennombrudd!
Kanskje gåten omkring denne mystike sykdommen
ME
er iferd med å bli løst...

"Er du ikke glad!"
sier folk til meg...
Selfølgelig er jeg glad!
Ikke minst fordi sykdommen nå kanskje kan bli tatt mer seriøst...
Kanskje jeg nå slipper å høre til stadighet at
"det ikke er sunt å ligge for mye på sofaen"!
De skulle bare visst
hvor mye jeg hater å måtte ligge på sofaen,
i sengen,
eller måtte si nei til alt det jeg har lyst til!
På det sykeste lå jeg flere uker av gangen
i et mørkt rom...
sa farvel til de jeg er glad i
fordi jeg trodde jeg skulle

Jovisst er jeg glad!
Hoppende, jublende glad...
og trist...
trist fordi jeg har mistet 12 år av mitt liv, min karriere, så mange venner...
Nå er jeg tvunget til å forholde meg til alt dette igjen...
Det er fryktelig vanskelig...
for jeg vil ikke tenke...
for mye.

Jovisst er jeg glad,
jeg er overlykkelig!
Men jeg er også
redd...
redd for at dette bare er et falskt håp
at det skal glippe...
og jeg står her
i mørket igjen.
For å få et glimt av livet
for så å miste det av syne igjen,
ville være værre enn fortsatt å famle i blinde.

Men
gleden kjenner jeg
sterkest likevel...
og
Håpet
håpet om at livet kanskje ligger der framme og venter på
meg

GI ALDRI OPP
Lyset er der ute - en dag
står jeg midt i livet igjen

Jeg HÅPER
Jeg TROR!